Et løsningsmiddel er en væske (gass eller fast stoff) som kan løse opp et fast, flytende eller gassformet løst stoff, og dermed danne en løsning. Vann er det vanligste løsemidlet i hverdagen. Organiske løsningsmidler er organiske forbindelser som inneholder karbonatomer. Løsemidler har vanligvis lavt kokepunkt og er lett flyktige. De kan også fjernes ved destillasjon, og etterlater det oppløste stoffet. Løsningsmidler kan derfor ikke reagere kjemisk med det oppløste stoffet; de må være inerte. Løsemidler kan trekke ut løselige forbindelser fra blandinger; det vanligste eksemplet er å brygge kaffe eller te med varmt vann. Løsemidler er vanligvis gjennomsiktige, fargeløse væsker, og har oftest en særegen lukt.
Konsentrasjonen av en løsning avhenger av mengden stoff som er oppløst i løsningsmidlet. Løselighet er den maksimale mengden stoff et løsemiddel kan løse opp ved en bestemt temperatur. Organiske løsemidler brukes hovedsakelig i renseri (f.eks. tetrakloretylen), som malingfortynner (f.eks. toluen, terpentin), som neglelakkfjerner eller limfjerner (f.eks. aceton, metylacetat, etylacetat), som rustfjerner (f.eks. heksan), som vaskemiddel (sitronekstrakt), i parfymer (alkohol).





